Utgangspunktet for SAMPLEREN er Edvard Griegs interesse for lyder han fant i naturen og folkekulturen. Som mange kunstnere på hans tid var dette et uttrykk for en nasjonal oppvåkning og identitetsbygging. Hos Grieg kan dette tydelig høres i hans bruk av elementer hentet fra folkemusikken. I hans musikk finner vi også tonebilder som etterligner og bearbeider inntrykk fra norsk natur. Fuglesang, fossefall, regn og fjell får plass i hans komposisjoner, og lytteren får genuine opplevelser av natur gjennom Griegs musikk. Grieg var således en samler av norsk naturklang; en klangsamler. Programmet er delt i to hovedkomponenter. En profesjonell komponent, SLEPPET, og en komponent for barn og unge, LYDVERKSTEDET. Begge disse har igjen to faser: I første fase samles det inn lyder og, etter en kunstnerisk bearbeiding presenteres dette for publikum/mottaker.

Sleppet
Vi kan stille oss spørsmålet om hva Grieg hadde gjort om han hadde levd idag, men kanskje mer interessant er det å se på hvordan nåtidige komponister og lydkunstnere som interesserer seg for naturens klanger arbeider.

"Field recording" eller feltopptak, er en omfattende sjanger innen elektronisk musikk og lydkunst. Kunstnerne tar utgangspunkt i lydopptak av natur og kultur. Noen spiller av materialet som det er, som et "lydklipp i tid", mens andre bruker materialet som materiale for videre bearbeidelse. Temaet Grieg og Sampleren er en utfordring til dagens kunstnere innen elektronisk musikk og lydkunst til å ta utgangspunkt i lydmaterialet Grieg lot seg inspirere av i norsk natur og folkekultur.

Fieldrecording og naturromantikk
Bearbeidelse av naturinntrykk er en viktig bestandel i vestlig kunstutvikling. Dagens tilbakevending til naturen gjennom f.eks. field recording, kan sees som en bevegelse mot en ny naturromantikk. Som Heidegger uttrykker det i Kunstverkets opprinnelse:
Vi hører stormen pipe i skorsteinen, vi hører et tremotors fly, vi hører en Mercedes og kan umiddelbart skille den fra en Adler. Tingene selv er oss mye nærmere enn intrykkene. Vi hører først og fremst døren slå igjen og ikke akustiske inntrykk eller ren støy.

Men lyden alene blir like mye en abstraksjon som en illusjon.

Det er i dette spennet mellom plassering og forflytning, materiale og dematerialisering, kunstnere som arbeider med feltopptak befinner seg. Mens vårt forbruk preges av en trang til å kaste og kjøpe nytt, er vår tids ekspressive kultur bygget på et konglomerat av resirkulering og gjenbruk. Grieg er selv blitt en del av verdens lydspor. Hans musikk er i dag like mye en del av bakgrunnslyden i en restaurant eller kjøpesenter som konsertrommets klangsamler. Sirkelen er sluttet, eller spiralen har tatt en ny runde, når remiks-kulturen som Lawrence Lessig omtaler, er blitt en del av vår akustiske økologi.

Ikke bare er rekontekstualisering, bearbeidelse og dematerialisering viktige metoder, kunstnerne har ofte også et ønske om gjenskape eller utvikle utvidede naturopplevelser, hvor verket er "larger than life". Ny teknologi setter komponister og kunstnere som arbeider med lyd istand til å  gi publikum opplevelser av tilstedeværelse og romlighet i lydbildene som tidligere bare har vært mulig i svært kostbare presentasjonsformer. Spillet mellom den avanserte nye teknologien og naturens nakne kompleksitet blir en del av disse verkenes forståelseshorisont.

Utviklingen av vår tids teknologi og levesett koster naturen dyrt. Det er derfor et at paradoks nettopp denne utviklingen har satt oss istand til å gjøre naturtro feltopptak av lyder som kanskje er i ferd med å forsvinne. Arkiver av lydene fra utdøende dyrearter og naturområder vil være en viktig ressurs når mennesket i fremtiden vil orientere seg i vår økologiske historie.

På Griegs tid var situasjonen en ganske annen. Selv om lydopptak var mulig på slutten av Griegs liv, med både rull og disk, var kvaliteten lite tilfredsstillende.

Grieg selv svarte på datidens teknologiske begrensning i møtet med havet:

Men - også i min kunst kunne jeg ikke unnlate å søke et uttrykk for den ville musikk i havets brusen, - men akk det var forgjeves. Jeg følte til bunns umuligheten av å bringe denne kjempeakkord i toner. Det var i denne susen og brølen noe så uendelig at det forekom meg formastelig et øyeblikk å dvele ved tanken om å kunne gjengi den. Dog, også her fant jeg trøst: Ikke den materielle virkning, men refleksen av de følelser den oppvekker, er det kunstnerens oppgave å gi, og gjøres dette med genialitet, er inntrykket like guddommelig tross den mangel på massevirkning som er naturens egen.

Grieg peker her på en dikotomi som lenge var gjeldende i den opptaksbaserte musikken, som i andre kunstformer. Mens franske Pierre Shaeffer følger Heideggers oppfordring om å "lytte abstrakt", etablerer kanadiske Murray Schafer sitt World Soundscape Project ti  år senere. Schaeffers tanker om lydobjekter og adskillelsen av det fysiske fra det klingende var begynnelsen på det som i dag kalles den akusmatiske skole. Schafer derimot, arbeidet ut fra et antropolisk og økologisk ståsted, hvor dokumentasjon og kontekst er essensielt.

I Sleppet inviterer vi kunstnere som bringer begge disse ståstedene, og avledninger av dem, til torgs. Kunstnerne vi har invitert reiser en rundtur på vestlandet i april/mai 2007 for å kunne gjøre lydopptak og erfare vestnorsk natur og bygdekultur. Vi skal besøke Nordfjord i sleppetiden, Jostedalsbreen, Utvær lengst vest i havet og Bergen i all sin våryrhet. Dette er en tid på året som rommer et enormt lydlig og konseptuelt potensiale både i natur, bygd og by.

Arbeidene som kommer ut av dette møtet, blir til utstillingen som åpner i Bergen i september og senere turnerer i Norge og i utlandet.

Lydverkstedet
Gjennom programmet Lydverkstedet får barn og unge følgende utfordring:

Hvor fikk Grieg inspirasjonen fra? Natur og folkeliv?
Bli like inspirert som Grieg og bruk dagens lyder og nåtidens komposisjonsverktøy til å prøve ut dine egne lydbilder og komposisjoner. Har Grieg noen komposisjonstricks å lære bort til oss som er kreative i dag?

Lydverkstedet er et samarbeid mellom Grieg 07, Rikskonsertene og det nye nettstedet musikkverksted.no som utvikles av Drivhuset og Kulturbyrået mesen og flere aktører i musikkliv og pedagogiske miljøer. Prosjektet tar utgangspunkt i metodikk og teknologi som lages til musikkverksted.no av et team med ressurspersoner fra Høgskolen i Oslo, Musikk i Skolen og Drivhuset - stiftelsen for musikalsk verkstedsarbeid.

Barn og unge blir veiledet gjennom deres egen lydverden og skaper sine egne lydkunstverk ved hjelp av enkelt forståelig musikkteknologi og veiledet av erfarne kunstnere og komponister.

Grieg 07 – Jørgen Larsson